Klatring og buldring
Finn en vei opp veggen, bruk kroppen smart og løs utfordringen ett flytt om gangen.
Mer enn bare å komme seg opp
Klatring handler om balanse, bevegelse, problemløsing og samarbeid. På en klatrevegg må du hele tiden vurdere hvilke grep du skal bruke, hvor føttene skal plasseres og hvordan kroppen kan flyttes på en kontrollert måte.
Buldring
Buldring er klatring på lave vegger uten tau. Under veggen ligger et støtdempende underlag som tar imot fall. De korte rutene kalles ofte buldreproblemer fordi klatreren må finne en god løsning fra start til topp.
Tauklatring
På høyere vegger brukes sele og tau. Klatreren kan sikres med topptau, ledtau eller et godkjent selvsikringssystem. Sikring og innbinding skal læres og kontrolleres praktisk av kvalifisert lærer eller instruktør.
Korte ruter – mange løsninger
Buldring er ofte den enkleste formen for klatring å komme i gang med. Du trenger ikke tau eller sele, men du må ha kontroll på fallsonen, underlaget og andre som klatrer i nærheten.
Trygg aktivitet på veggen
Ved buldring ender alle fall på underlaget. Derfor er det viktig at både klatreren og de som står rundt følger med på hva som skjer.
Hold fallsonen fri
Ikke gå eller sitt under en som klatrer. Vent til klatreren er ferdig før du går inn mot veggen.
Se før du starter
Sjekk at ruten din ikke krysser en annen klatrer, og at det er ledig plass både på veggen og under deg.
Klatre ned når du kan
Det er ofte bedre å klatre kontrollert ned enn å hoppe fra toppen. Hvis du må hoppe, se først hvor du skal lande.
Følg lokale regler
Klatrevegger og sentre kan ha egne regler for ruter, utstyr, alder og bruk av forskjellige områder.
Tre vanlige måter å være sikret på
På høyere vegger brukes tau eller et selvsikringssystem. Det er nyttig å kjenne forskjellen mellom de vanligste formene, selv om selve sikringen må læres praktisk.
Tauet kommer ovenfra
Tauet går gjennom et anker øverst på veggen. En sikrer på bakken håndterer tauet mens klatreren beveger seg oppover.
Klatreren tar tauet med opp
Klatreren klipper tauet inn i sikringspunkter underveis. Dette krever mer opplæring og erfaring enn topptau.
Automatisk selvsikring
Et selvsikringssystem følger klatreren opp veggen og bremser kontrollert på vei ned. Det må brukes nøyaktig etter anleggets rutiner.
Bruk beina mer enn armene
Nybegynnere prøver ofte å trekke seg opp med armene. I klatring kan gode fotplasseringer gjøre mye av arbeidet. Se på fotgrepet før du flytter foten, plasser den presist og stol på at beinet kan bære vekten.
Les ruten før du klatrer
Før du går på veggen kan du prøve å planlegge noen av bevegelsene. Du trenger ikke finne hele løsningen på forhånd – men litt planlegging kan spare både krefter og unødvendige forsøk.
Starten
Hvilke grep markerer starten på problemet eller ruten?
Fotgrepene
Hvor kan du plassere føttene for å få gode arbeidsstillinger?
De første flyttene
Bestem deg for de første to eller tre bevegelsene.
Og juster
Fungerer ikke planen, endrer du løsningen og prøver igjen.
Små utfordringer på buldreveggen
Velg én utfordring om gangen. Målet er ikke nødvendigvis å klatre vanskeligere, men å oppdage bedre måter å bevege seg på.
Stille føtter
Prøv å klatre et problem uten at skoene slår eller skraper mot veggen.
Tre sekunder
Stopp i en stabil posisjon i tre sekunder før du flytter neste hånd.
Bedre andre forsøk
Klatre samme problem to ganger. Finn én ting du vil gjøre bedre andre gang.
Problemløseren
Velg et problem du ikke får til med en gang. Prøv minst tre ulike løsninger.
Hjelp en medelev
Se på en annen som klatrer og foreslå ett fotgrep eller én bevegelse som kan prøves.
Lag din egen regel
Finn på en enkel begrensning som gjør et kjent problem til en ny utfordring.
