Sikkerhet på laboratoriet

ForskningsteoriSikkerhet
Sikkerhet på laboratoriet – Fagrommet

Naturfag • forskningsteori

Sikkerhet på laboratoriet

Sikkerhet på laboratoriet handler ikke bare om å kunne en liste med regler. Før et forsøk starter må du forstå hva som kan være farlig, hvor stor risikoen er og hva som kan gjøres for å redusere risikoen. På 10. trinn skal du kunne delta i slike risikovurderinger og følge sikkerhetstiltakene. 1

God laboratoriesikkerhet bygger på at farer blir oppdaget før arbeidet starter, at risikoen vurderes, at egnede tiltak velges, og at alle vet hva de skal gjøre dersom noe likevel går galt. Dette ligner RAMP-modellen som brukes av American Chemical Society. 2

Risikovurdering Faremerking Verneutstyr Beredskap

Dette skal du lære

  • Forklare forskjellen på fare og risiko.
  • Delta i en enkel risikovurdering før et forsøk.
  • Kjenne igjen vanlige farepiktogrammer på kjemikalier.
  • Følge grunnleggende sikkerhetsrutiner på laboratoriet.
  • Vite hva du skal gjøre dersom et uhell skjer.
  • Vurdere både sannsynlighet og mulig konsekvens når du diskuterer risiko.
  • Foreslå tiltak som reduserer risiko uten å ødelegge hensikten med forsøket.
  • Forklare hvordan fareetiketter, H-setninger, P-setninger og sikkerhetsdatablad gir sikkerhetsinformasjon.
  • Begrunne hvorfor personlig verneutstyr er ett av flere sikkerhetstiltak.
  • Bruke en systematisk framgangsmåte for å forberede seg på uønskede hendelser.

1. Fare og risiko er ikke det samme

En fare er noe som kan skade mennesker, utstyr eller miljø. Risiko handler om hvor sannsynlig det er at skaden skjer, og hvor alvorlig konsekvensen kan bli.

Fare

En varm kokeplate kan gi brannskade. Et etsende kjemikalium kan skade hud og øyne. Knust glass kan gi kuttskader.

Risiko

Risikoen avhenger av situasjonen. Den kan reduseres ved for eksempel å bruke mindre mengder, holde arbeidsplassen ryddig, bruke riktig utstyr og følge en god metode.

Eksempel: Et etsende stoff er fortsatt farlig selv om flasken står lukket i et skap. Men risikoen for at du blir eksponert er mye mindre enn dersom du heller stoffet mellom åpne beholdere.

Fareklassifisering beskriver kjemikaliets iboende farlige egenskaper. Miljødirektoratet understreker at selve fareklassifiseringen ikke er en risikovurdering. 3

2. Fire spørsmål før du starter

American Chemical Society bruker modellen RAMP for laboratoriesikkerhet: Recognize hazards, Assess risks, Minimize risks og Prepare for emergencies. 2 Du trenger ikke huske den engelske forkortelsen, men tankegangen er nyttig.

1 Hva kan være farlig? Se etter kjemikalier, varme, flammer, glass, elektrisitet, trykk, biologisk materiale og annet utstyr.
2 Hva kan skje? Vurder hvordan noen kan bli eksponert, hvor sannsynlig det er og hvor alvorlig en mulig skade kan bli.
3 Hvordan reduserer vi risikoen? Endre metode, bruk mindre mengder, skjerme utstyr eller bruk egnet verneutstyr.
4 Hva gjør vi hvis noe går galt? Finn ut på forhånd hvor øyeskyll, nødutstyr og rømningsvei er, og hvordan lærer skal varsles.
En risikovurdering gjøres før forsøket. Poenget er ikke å bevise at et forsøk er «helt trygt», men å oppdage farer og redusere risikoen til et nivå der arbeidet kan gjennomføres forsvarlig.

3. Gjør deg klar før laboratoriearbeidet begynner

Det er enklere å forebygge et uhell enn å håndtere det etterpå. Les derfor metoden og sikkerhetsinformasjonen før du begynner.

Beskytt øynene når det kreves. Vernebriller skal brukes når risikovurderingen eller læreren krever det.
Fest langt hår og løse klær. Det er spesielt viktig når du arbeider med flamme, varme eller roterende utstyr.
Bruk egnede sko og klær. Følg skolens regler for bekledning og personlig verneutstyr.
Hold arbeidsplassen ryddig. Sekker, jakker og unødvendige gjenstander skal ikke ligge der forsøket gjennomføres.
Finn nødutstyret. Du bør vite hvor øyeskyll, slokkeutstyr, førstehjelpsutstyr og utgang er før forsøket starter.
Spør før du improviserer. Hvis metoden er uklar eller noe ikke fungerer som planlagt, stopp og spør lærer.
Blå vernebriller brukt i laboratoriearbeid
Vernebriller er ett eksempel på personlig verneutstyr. Hvilket verneutstyr som trengs, avhenger av forsøket og risikovurderingen. Foto: Lilly_M / Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0. 6
Verneutstyr løser ikke alt. Det er ofte bedre å fjerne eller redusere en fare ved selve forsøksdesignet enn å stole på at verneutstyret alene skal beskytte deg. Personlig verneutstyr er derfor en del av sikkerheten – ikke hele sikkerheten.

4. Les fareetiketten før du bruker et kjemikalium

Farlige kjemikalier skal være merket med informasjon om farene og hvilke forholdsregler som må tas. I Norge brukes CLP-systemet. En fareetikett kan inneholde farepiktogrammer, varselord, H-setninger om farene og P-setninger om sikker bruk. 3

Piktogram for eksplosjonsfare Eksplosjonsfare Kan eksplodere under bestemte forhold.
Piktogram for brannfare Brannfare Kan være lett antennelig eller utvikle brennbar gass.
Piktogram for oksiderende stoff Oksiderende Kan forsterke en brann eller bidra til antenning.
Piktogram for gass under trykk Gass under trykk Beholderen kan inneholde komprimert eller nedkjølt gass.
Piktogram for etsende stoff Etsende Kan gi alvorlig skade på hud eller øyne og kan angripe metaller.
Piktogram for akutt giftighet Akutt giftig Kan være svært giftig selv ved liten eksponering.
Piktogram med utropstegn Helsefare / irriterende Kan blant annet irritere hud, øyne eller luftveier.
Piktogram for alvorlig helsefare Alvorlig helsefare Brukes ved enkelte alvorlige eller langvarige helseeffekter.
Piktogram for miljøfare Miljøfare Kan være skadelig for organismer i miljøet.
Viktig: Piktogrammet er bare én del av etiketten. Les også teksten og følg beskjedene fra læreren. To produkter med samme piktogram kan ha svært ulike egenskaper og kreve forskjellige tiltak.

Et sikkerhetsdatablad inneholder mer detaljert informasjon om blant annet farer, håndtering, lagring, verneutstyr og tiltak ved uhell. Klassifisering og merking av farlige kjemikalier skal framgå av sikkerhetsdatabladet. 3

5. Ulike farer krever ulike tiltak

🔥 Varme og flamme

Hold brennbart materiale unna varmekilden. Pek aldri et oppvarmet reagensglass mot deg selv eller andre. Husk at varmt glass kan se kaldt ut.

🧪 Kjemikalier

Smak aldri på kjemikalier. Ikke lukt direkte på et stoff. Dersom lukt skal observeres, skal det bare gjøres på den måten læreren har instruert.

🧊 Glassutstyr

Sjekk glass for sprekker før bruk. Knust glass skal ikke plukkes opp med bare hender og skal håndteres etter laboratoriets rutiner.

⚡ Elektrisitet

Hold elektrisk utstyr tørt. Slå av strømmen før du endrer koblinger når forsøket krever det, og bruk bare utstyr slik læreren har vist.

Lik regel – ulik begrunnelse: «Hold benken ryddig» reduserer flere typer risiko samtidig. Det blir mindre sannsynlig at du velter kjemikalier, river ned ledninger, knuser glass eller kommer borti varmt utstyr.

6. Eksempel på en enkel risikovurdering

Tenk deg at du skal varme 100 mL vann i et begerglass på en elektrisk kokeplate og måle temperaturen hvert minutt.

Fare Varm kokeplate, varmt vann og varmt glass.
Hva kan skje? Noen kan få brannskade eller velte varmt vann.
Hva øker risikoen? Rot på benken, berøring av varm plate, ustø beholder eller at noen trekker i ledningen.
Tiltak Rydd benken, plasser kokeplaten stabilt, bruk verneutstyr som er bestemt i risikovurderingen, ikke ta på varmt glass, og la utstyret kjøle seg ned før det flyttes.
Beredskap Stopp arbeidet og varsle lærer straks dersom noen blir skadet eller utstyret velter.
Legg merke til: Vi fjernet ikke all varme fra forsøket – da kunne vi ikke undersøkt oppvarmingen. I stedet reduserte vi risikoen rundt den faren som forsøket faktisk krever.

7. Hvis noe går galt: stopp og varsle

Uhell skal ikke skjules eller «ordnes» i stillhet. Varsle lærer med én gang, og følg laboratoriets nødprosedyre.

1
Stopp arbeidet. Ikke fortsett forsøket mens du prøver å finne ut hva som skjedde.
2
Varsle lærer. Fortell hva som har skjedd og hvilket stoff eller utstyr som er involvert.
3
Følg nødprosedyren. Ved kjemikalier i øyet eller på huden kan rask skylling være nødvendig. Bruk nødutstyr slik du har fått opplæring i, og følg lærerens instruksjon.
4
Ikke rydd ukjent søl alene. Et kjemikaliesøl kan kreve en bestemt metode for opprydding og avfallshåndtering.

ACS legger «Prepare for emergencies» inn som en del av selve risikovurderingen. Beredskap er altså noe man planlegger før forsøket, ikke først når hendelsen har skjedd. 2

8. Når forsøket er ferdig

Kast avfall riktig. Kjemikalier skal ikke helles i vasken med mindre læreren sier at det er riktig for akkurat dette forsøket.
Rydd og rengjør. Sett utstyr på avtalt plass og tørk av arbeidsområdet etter instruksjon.
Vask hendene. Gjør dette etter laboratoriearbeid, også når du har brukt hansker.
Rapporter problemer. Si fra om skadet utstyr, søl eller andre forhold som kan skape risiko for neste gruppe.

God avfallshåndtering beskytter både mennesker og miljø. CLP-merkingen kan også vise om et kjemikalium har miljøfarlige egenskaper. 3

Video: fra sikkerhetsregler til risikovurdering

Videoen er på engelsk og er laget av American Chemical Society. Den viser hvordan laboratoriesikkerhet kan forstås som systematisk risikohåndtering, ikke bare som en samling regler.

Spill av: From Chemical Safety Rules to Risk Management
Videoen spilles direkte på siden når du åpner den.

Oppsummering

Fare er noe som kan skade. Risiko handler om hvor sannsynlig og alvorlig skaden kan bli.
Risikovurdering gjøres før forsøket starter.
Fareetiketter og piktogrammer gir viktig informasjon om kjemikalier.
Riktig metode, ryddighet og verneutstyr kan redusere risiko.
Ved uhell skal du stoppe arbeidet, varsle lærer og følge laboratoriets nødprosedyre.
God sikkerhet starter med å identifisere farer og vurdere hvordan eksponering kan oppstå.
Sikkerhetstiltak bør redusere risikoen samtidig som forsøket fortsatt kan gjennomføres.
CLP skiller mellom kjemikaliets fareegenskaper og den konkrete risikoen i en brukssituasjon.
Personlig verneutstyr er viktig når det kreves, men må kombineres med gode arbeidsmetoder og risikoreduserende tiltak.
Beredskap er en del av planleggingen før forsøket.

Prøv selv

Svar først med egne ord. Trykk deretter for å se et forslag til svar.

1. Hva er forskjellen på fare og risiko?

Fare er noe som kan forårsake skade. Risiko handler om hvor sannsynlig det er at skaden skjer og hvor alvorlig den kan bli i en bestemt situasjon.

2. Hvorfor bør du lese metoden før forsøket starter?

Da kan du oppdage farer, forstå hvilke tiltak som kreves og vite hvilket utstyr og verneutstyr som skal brukes.

3. Hva forteller et farepiktogram?

Det viser hvilken type fare et kjemikalium kan ha, for eksempel brannfare, etsende egenskaper eller helsefare.

4. Hva gjør du hvis du velter et ukjent kjemikalium?

Stopp arbeidet og varsle lærer med én gang. Ikke begynn å rydde opp alene uten å vite hvordan stoffet skal håndteres.

1. Hvorfor kan samme kjemikalium gi ulik risiko i to forskjellige situasjoner?

Fordi risikoen også avhenger av blant annet mengde, konsentrasjon, arbeidsmåte, mulig eksponering og hvilke sikkerhetstiltak som brukes.

2. Hvorfor er ikke vernebriller alene en fullstendig risikovurdering?

Fordi risiko også bør reduseres gjennom forsøksdesign, arbeidsmetode, mengder, utstyr, orden og andre tiltak. Vernebriller beskytter bare mot noen typer eksponering.

3. En flaske har piktogram for brannfare. Betyr det automatisk at forsøket har høy risiko?

Nei. Piktogrammet viser en fareegenskap. Risikoen må vurderes ut fra hvordan stoffet brukes, mengden, mulige antennelseskilder og sikkerhetstiltakene.

4. Hvorfor bør du vite hvor øyeskyll og utgang er før forsøket begynner?

Fordi beredskap må være planlagt på forhånd. I en nødsituasjon bør du ikke bruke tid på å lete etter utstyr eller finne ut hva du skal gjøre.

5. Foreslå to tiltak som reduserer risiko ved oppvarming av vann på en kokeplate.

For eksempel rydde benken, bruke en stabil beholder, holde ledningen unna gangareal, unngå å berøre varmt glass og la utstyret kjøle seg ned før det flyttes.

Begreper

Fare Noe som har egenskaper eller forhold som kan føre til skade.
Risiko En vurdering av hvor sannsynlig en skade er og hvor alvorlig den kan bli.
Risikovurdering En systematisk vurdering av farer, risiko og nødvendige sikkerhetstiltak.
Farepiktogram Et symbol på en kjemikalieetikett som viser en bestemt type fare.
H-setning Standardisert setning som beskriver en kjemisk fare.
P-setning Standardisert setning om forholdsregler og sikker håndtering.
Sikkerhetsdatablad Dokument med detaljert informasjon om blant annet farer, håndtering, lagring og tiltak ved uhell.
Personlig verneutstyr Utstyr som beskytter personen, for eksempel egnede vernebriller, hansker eller laboratoriefrakk når dette kreves.

Kilder

Kildene er brukt til faginnhold, sikkerhetsprinsipper, faremerking og elevressurser.

  1. Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Læreplan i naturfag (NAT01-05): Kompetansemål og vurdering etter 10. trinn. Udir .
  2. American Chemical Society. (u.å.). Safety: Middle and high school chemistry. American Chemical Society .
  3. American Chemical Society. (2016). Guidelines for Chemical Laboratory Safety in Secondary Schools. American Chemical Society .
  4. Miljødirektoratet. (u.å.). Klassifisering og merking av kjemikalier (CLP). Miljødirektoratet .
  5. Royal Society of Chemistry. (u.å.). Lab safety: Teaching practical science. RSC Education .
  6. Lilly_M. (2011). Laboratory protection goggles-blue.jpg [Fotografi]. Wikimedia Commons. CC BY-SA 3.0. Wikimedia Commons .
  7. United Nations Economic Commission for Europe / Wikimedia Commons. (u.å.). GHS hazard pictograms. Wikimedia Commons .
  8. American Chemical Society. (u.å.). From Chemical Safety Rules to Risk Management [Video]. YouTube .

Oppdag mer fra Fagrommet

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese